Hva skjedde med debatten om infrastruktur? Jeg hører at det har blitt umoderne å mene at vi fortsatt skal bygge ut veier, broer, tunneler og kraftproduksjon. Tiden er over for infrastrukturbygging. Vi skal nå flikke på det vi har, er tonen.
Det pekes vekselsvis på bærekraft og på mangel på penger. Vel, det blir ikke mye bærekraftig omstilling uten strøm. Ei heller arbeidsplasser uten arbeidsgivere. Verdier blir ikke til uten bedrifter som skaper, og uten at folk og varer kan flytte på seg. Og uten verdiskaping blir det faktisk ikke penger i kassa til velferd.
Daglig pendler tusenvis av mennesker til og fra jobb, skole og andre aktiviteter. Tusenvis av lastebiler frakter fisk, møbler, pizza, og andre ting som vi sjelden tenker over. Frakten går langs veier mellom bedrifter, og inn og ut av regionen vår. Varetransport til butikker, serviceteknikere, postbud og håndverkere syr samfunnet sammen.
Vi vet at vi trenger at flere velger å flytte til oss i fremtida. Da må vi korte inn og trygge avstandene mellom bedrifter, og mellom områdene der folk vil bo. Det må være mulig at én i familien får jobbtilbud som innebærer en overkommelig pendleravstand, og samtidig kommer seg trygt hjem til middag. Da må vi bygge oss sammen.
Norge står overfor en energiomstilling dersom vi skal møte fremtida på en bærekraftig måte. Omstilling krever handling, ikke stillstand. Det er ikke nok å være på rett vei, hvis man bare sitter der, sa en klok mann en gang. Vi bor i det eneste området i Norge utenfor Oslo som har kraftunderskudd, og det hele 5 TWv i manko. Vi slapp ganske billig unna i forrige runde med høye priser, sammenlignet med Sørlandet, men det kan vi ikke gamble på skal fortsette. Vi er helt avhengig av innestengt kraft fra Nord-Sverige, som de ikke kommer lenger med enn til oss via Trøndelag.
I Nord-Sverige trykkes det i disse dager på startknappen for en mengde kraftkrevende industri. Det er for risikabelt å basere seg på at rimelige strøm skal nå oss derfra i fremtiden. Vi må ha opp kraftproduksjon i vårt område. Vi må finne løsninger som er mulige å få til både på kort og lang sikt. Smått og stort, her i vår region, i vår bakhage. Det et nå full stopp for nye næringer som vil koble seg på, og vi har ikke nok til eksisterende industri som vil utvikle seg og finne nye grønnere løsninger.
Selvsagt skal vi bygge ut så varsomt som mulig. Vi skal strekke oss langt for å skåne natur, og bruke eksisterende traseer. Vi skal bruke teknologi, kunnskap og moderne naturbaserte metoder for å trå forsiktig.
Men, skal vi klare og opprettholde konkurransekraften i regionen vår, og samtidig sikre en bærekraftig utvikling, må investeringer i infrastruktur være en prioritet. Budsjettene må sikre vedlikehold, utbygging og videreutvikling av samfunnskritiske strukturer. Veier, broer, kraftnett og kraftproduksjon er ikke umoderne – de er en forutsetning for verdiskaping, velferd, rekruttering, trygghet, bærekraft og vekst.